Kvitlauk

Da er min tid på blogg.no over og jeg flytter over til hverdagsdrops. Jeg klarte ikke å flytte bloglovin` følgerene mine til den nye bloggen, men har opprettet ny profil på den nye bloggen, så dere er bare lite tastetrykk fra å følge meg på den også. Jeg håper jo selvsagt dere vil det. (OG jeg lover å bli mye mye mye flinkere å kommentere tilbake, for jeg vet jeg har vært stinky på det før:-) )

Håper vi sees på "den andre siden" :-)

Det har ikke vært stort med blogging her siden jeg fikk barn. Jeg har vel trengt både en pause og inspirasjon til å lage gode blogginnlegg, og nå kjenner jeg at det er på tide å bytte plattform for å starte litt på nytt.

Jeg er igrunn lei hele blogg.no konseptet, overfylt med reklame og fjortiser som masseproduserer kommentarer for å sanke inn besøkende for å øke statistikken og få en kommentar i retur.

Jeg er i ferd med å lage en profil på wordpress nå, og så snart jeg har gjort meg kjent med nytt desig og oppsett, skal jeg publisere flere innlegg, forhåpentligvis med litt bedre kvalitet. Konseptet er "hverdagsdrops" som også blir mitt domenenavn. Søte karameller i hverdagen som skal nytes i sakte tempo. Små gleder, store gleder. Alminnelige opplevelser som egentlig er himla fantastisk. Noe ala det jeg prøvde å få til med denne bloggen, men som til slutt ble en karusell av shopping, gravidprat og annet fjas. Nå har jeg masse inspirasjon og ideer til innlegg!

Så snart jeg er klar kommer jeg tilbake med en link, for jeg vil gjerne beholde mine faste lesere. Skal også prøve å få flyttet bloglovin fra denne bloggen, så den blir oppdatert automatisk.  Når alt er klart, stenges denne bloggen for godt.

Ha en deilig søndag!

Etter en lengre bloggpause vurderer jeg å skrive litt igjen. Ammetåken har begynt å lette, rutiner begynner å innarbeides og endelig klarer jeg å ta inn over meg nytelser omkring i det gode liv.

Det vakreste er selvsagt min sønn. Det har vært en tøff innkjøringsperiode. Men nå klarer jeg å nyte hele han også. Er det lov å si man er forelsket på ny? Denne gangen i sønnen til han jeg opprinnelig forelsket meg i? Han er virkelig den fineste babyen jeg noen gang har sett!! (selvsagt!)

Som sagt, det har vært noen tunge uker og måneder. Å bli kjent med et helt nytt vesen, uten noen som helst spedbarnserfaring har ikke bare vært lett. Det har vært dager jeg har blitt grepet av panikk, av tanken på at dette vesenet skal følge meg helt til jeg går i graven. Jeg har også grått barselstårer over å ikke kjenne på morsfølelsen og syntes så synd på dette barnet for da det var så ferskt og nytt så var det ikke elsket av noen! Jeg var forberedt på amming og nattevåk, men ante virkelig ikke hvor mye det faktisk innebar og hvor slitsomt det var. Ikke en eneste natt med sammenhengende søvn. For ikke å snakke om barselsbesøk. Det rant inn med nyskjerrige venner og familliemedlemmer. Bekjente vi ikke har hatt kontakt med på flere år trodde de kunne komme på få timers varsel før ungen var to uker gammel. Og skal man nevne de konflikter som oppstår i parforholdet når begge er slitne med underskudd på søvn.

Joda, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Jeg går heller gjennom en fødsel enn et svangerskap og de første 14 dagene av barselstia. Desverre lar ikke dette seg praktisk gjøre:-P

MEN, dere. MEN! Når den lille knotten begynner å smile til deg, når du hører hans vakre hiktende latter av noe så primitivt som et gavebånd. Når gutten roer seg på brystet ditt og dere sovner sammen mage mot mage, hode mot hode og sikkel på nakken. Da er livet godt å leve. Nå kan jeg skille gråt ut fra hans behov og er i forkjøp av de fordi jeg kjenner hans rutine. Vi har heele våren og sommeren forran oss, med trilleturer, hagekos og lykke. Og så sies det fra erfarne mødre at tiden bare blir bedre og bedre jo eldre barnet blir.

Vel, dette var ikke ment som et innlegg dedikert om babylykke, men så ble det det likevel.

Uansett. Skal prøve å få igang litt blogginnlegg og livets glade dager i tiden som kommer.

For nøyaktig en uke siden lå jeg me intense rier og rusa på lystgass. Jeg ble satt i gang kll 09.30 med modningspille, og etter en kur var riene igang ved 12 tiden. I 16 tiden ble jeg trilet inn på fødestua og fikk lystgass og kl 19.48 kom lille perfekte Mons til verden! Søtere enn kaninunger og mer fabelaktig enn Amelie fra Montmartre! Så fantastisk ren hud, perfekte ansiktstrekk, en liten pjokk på 2852 gram utstrukket som en gyllen halvmeter!!

Åh!

Jeg mener, jeg synes virkelig ikke nyfødte babyer er så pene. Og jeg hadde ingen terskel på å si det samme om min egen unge, om jeg hadde hatt grunn til det. Men herregud. Han har sin fars skjeve øyne og flotte munn og en nese av ukjent opphav. Hvilke likhetrekk han har fra mora gjennstår å se. Den lange og tynne kroppen har han heller ikke fra meg. Vi får håpe det gjenspeiler seg i personligheten. :-)

Jeg kommer ikke til å legge ut bilder av Mons her, rett og slett fordi jeg ikke synes babybilder har særlig ute på nett å gjøre. For andre er det bare bilder av en baby, for meg er det bilder av MIN baby som jeg ikke synes trenger publiseres før han selv er gammel nok til å godkjenne det. Folk som faktisk HAR interesse av å se han, vil se han i virkeligheten, evt få tilsendt et bilde på mms eller andre måter.

Jeg har levd i en boble i over en uke nå, med ekstremt underskudd på søvn, forvirret over omveltninger, hormoner og sterkt fysisk påkjennelse av fødselen og langvarig bekkenplager. Musklaturen er sterkt svekket, jeg får hetetokter og nettene er temmelig amputerte med amming hver tredje time. Men så er gevinsten så vidunderlig da! Mammafølelsen til verdens beste.

Det kommer nok en fødselshistorie og nærmere oppdateringer etterhvert. Dette er første gang jeg tar opp laptopen siden fødsel, så det gjelder å finne riktig tid og sted for en langvarig historie, men det kommer:-)

Men jeg nekter å tro at det kommer noen fastelavensbaby!

Har vært på to kontroller på sykehuset denne uken pga litt lite liv og problemer med å finne hjertelyd. Den fant de imidlertid fint på sykehuset, og det var liv i heimen etterhvert også, men på UL kom det fram at mini er litt liten. Jeg har jo hele tiden vært overbevis på at det blir en stor unge, jeg var selv over 4 kg da jeg ble født 15 dager på overtid og er ikke akkurat en sylfide i dag. Men neida, mini ble estimert på rundt 3,1 kg fem dager dager før termin, og det er jo ikke stort. Det viste seg at morkaken kanskje har sett sine bedre dager, og selv om forstervann og gjennomstrømining av navlesnor var bra, så kan han ha fått i seg litt for lite næring. Magemål var en del mindre enn normalen, mens hodemål lå på ca gjennomsnittet.

Så det blir ny kontroll på torsdag, om det ikke har skjedd noe før, og da skal det vurderes om jeg blir satt i gang tidligere.

Ble undersøkt på onsdag og det var ingen tegn til åpning eller forkortet livmorhals. Så jeg tviler sterkt på at noe kommer til å skje i løp av morgendagen.

Kynnere har imidlertid blitt ganske mye hyppigere og sterkere og det skjer helt klart mye rart nede i bekkenet om dagen, så jeg er ikke veldig langt unna av å se det lille tilkuddet mitt iallfall.

De som kjenner  meg godt, vet at jeg har en et spesielt forhold til sko! Og i overkant mange par i samlingen. Det til tross, det siste paret jeg kjøpte var et par Dior sandaler i en secondhand butikk i Berlin en sommerdag i juni. Kort tid etter fant jeg ut jeg var gravid, og fikk servert skrekkhistorier om at føttene vokser og aldri blir de samme etter et svangerskap. Det ville jo vært regelrett krise for mine rundt 80 par elsklinger, og jeg fant ut at det iallfall ikke var nødvendig å innlede flere kjærlighetsforhold til noen sko, dersom jeg ble nødt til å kvitte meg med dem.

Men så kom jeg til den 39. svangerskapsuken, og føttene mine har ennå ikke vokst! En vinter der føttene har vært ikledd UGGs både innendørs og utendørs. Og overhodet ikke noe annet. Uggtøfler, uggstøvletter og vantette uggsko. Herregud som jeg har lengtet etter å se litt frechere ut, stige opp  noen cm over bakken med høye heler og piffe opp antrekket litt mer enn hva UGGs klarer å gjøre. (de gjør snarere det motsatte, for selv om de er fabelaktige å gå i, er de jammen meg ikke pene!)

Så i dag dro jeg med meg magen min og et sårt og slitent bekken og hentet tre par sko jeg hadde bestilt fra henholdsvis Nelly og Ellos.

Og jøye meg for et syn det må ha vært å se meg med 39 ukers magen min, streve på meg disse skoene. Full bekkenløsning og en mage som omtrent er i ferd med å sprekke.  Og sko som SKULLE på, koste hva det koste ville. De kom på da, og lykke! Alle passet. Pumpsene var i høyeste laget da, usikker på hvor mye de blir brukt, og aldeles ikke noe å prøve seg på i mine omstendigheter akkurat nå, men valgte likevel å beholde de.

I tillegg valgte jeg å beholde den blå av disse to kjolene

Nå gleeeeeder jeg meg til den grusomme snøen forsvinner, ungen er ute og føttene mine kan kle seg med noe annet enn Uggs.

Jeg hadde lovet meg selv å ikke kjøpe noe klær før magen var borte og vel så det.

Men off... Jeg måtte kaste ca ti par sko for å få plass til barnesengen på rommet og flytte ut et av skoskapene fra soverom til gangen. (og jeg innså vel at det var en haug med sko jeg ikke brukte lenger)

Og ettersom jeg saaavner våren, høye heler og pynta antrekk uten å føle meg som en hvalross, vel hva gjør man ikke når Nelly har så mange fristelser til fine priser?

Idiotisk å kjøpe kjoler nå, jeg vet. De passer jo ikke før etter fødsel, og jeg vet jo ikke om de passer etterpå heller, men så får det heller være en motivasjon til å komme inn i de da.

Er jeg heldig er ungen ute før returretten går ut på dato:-P

Jeg trodde aldri jeg skulle komme i mål når det kom til forberedelser til baby kom. Men NÅ, nå er jeg klar!

Skal bare pakke sykehusbagen, så er vi jammen meg i boks.

I dag har dagen gått til å sette opp sengen og ommøblere litt på rommet. Ikke verdens letteste oppgave med en diger mage og en usammarbeidsvillig sprinkelseng, ukurrante mål og madrass som må klippes til, men tilslutt ble resultatet bra.

Fikk pakken fra Minimikki i dag med ulltøy, kommodene er nå fullt opp med stelleprodukter, klær og annet utstyr. Kusinen min kom innom med to goodiebags fra Natusan stappfulle av pleieprodukter, ammeinnlegg, håndklær og en stellematte som man kan ha med seg ut. Kjempe stas. Har fått så mye gratisprodukter allerede til baby og mor. Helt klart at produsentene vil vinne kunder med å tilby gratis babypakker. Libero, Apotek1 og Bam har jeg allerde fått fra. Og skal hente en pakke hos Rimi i morgen. I tillegg til gratis bleiebøtte hos Barnas Hus. Det blir faktisk en del tilsammen.

Vaskemaskin er endelig i hus, vognen og bilsetet for lengst anskaffet, og ja, da kan han bare komme snart da.

Jeg er så utrolig klar for å få han ut nå. Skal til jordmor i morgen. Spent på om han endelig har festet seg nede i bekkenet nå. Og skal mase litt om å få slippe å gå overtid, hvis det er mulig. Selv om terminen er 6.mars, er jeg så sikker på at han kommer mellom 11 og 12.mars. Har bare fått opp de tallene i hodet, og innbiller meg at jeg er litt synsk.

37+4 i dag.

Da er jeg ikke lenger sykemeldt, men har offisielt gått ut i mammapermisjon.

Vi feirer det med litt shopping hos minimikki.no

Ullbody og ullbukse i str 60 fra CeLaVi

Ullstrømpebukse str 56/62 fra Katvig

Koppholder fra Tinkafu

I tillegg gikk denne i Ellos kurven i går

(Jada, det ble visst mye grått, men jeg har så mye i farger fra før!))

Selv MÅTTE jeg ha disse

Jeg savner såååå å gå i høye heler igjen, og wedges støvletter var faktisk noe jeg har ønsket meg veldig lenge.Fint til våren når snøen endelig smelter.

Da er det bare tre uker igjen til termin, og kidn er ikke lenger en prematurbaby om han vil ut nå! Det er helt utrolig. Synes tiden har gått både fort og sent. Er uendelig klar for å klekke nå, for kulen på magen er temmelig upraktisk og ubehagelig. Jeg merker jeg er mer og mer sliten for hver dag som går, alt blir litt ekstra tungt og litt ekstra vondt.

De neste ukene skal jeg derfor bare fokusere på å ruge og samle krefter til jobben jeg har forran meg, som nå kan komme når som helst. S

Jeg tuller ikke når jeg sier jeg ikke har shoppet noe til meg selv siden jeg var i New York i september, med unntak av nødvendige mammaklær og ammetopper og annet småtteri. Ingen luksus, ikke så mye som et par sko en gang:-P Og det er snart fem måneder siden!!

Shoppinglysta er ikke stor når kroppen stadig er i vekst, og fornuften har nok blitt innprenta med morsinnstinktet at jeg kan ikke kjøpe alt jeg har lyst på lenger.

Men så fikk jeg så fryktelig lyst på denne fra Marc by Marc Jacobs hos Shopbop.com

Fin sommerlig gå-hjem-og-dasse plagg når ungen er klekket og mor trenger litt annet enn slitne HM t-sthirts og shorts. Kanskje den tilogmed blir med på føde avdelingen, for å pimpe opp sykehusantrekket. Når den var på salg til 250 kr (hele antrekket) og porto var gratis, var det liksom ikke så veldig mye å lure på igrunn.. Jeg var såååå nære å kjøpe et par Marc Jacobs vintersko på salg også, men desverre så skrek fornuften all for høyt etter meg at det trengte jeg strengt talt ikke. Jeg bor og lever i UGGs døgnet rundt, Ugg tøfler, ugg sko og to par uggstøvletter. Så "sparte" jeg 1500 kr på det...

MEN!

En annen herlighet ble levert på døra i dag, nemlig en kombi vask/tørk maskin!

I over fem år har vi hatt fellesvaskeri 150 meter ned i gata og ingen vaskemaskin. Men nå har det blitt en nødvendighet med vaskemaskin når det skal vaskes babyklær og gulpekluter for fulle mugger en god stund framover. Denne ble derfor sponset av mine foreldre i julegave, og endelig fikk vi fingeren ut til å bestille rørlegger og maskinen. Har hørt at kombimaskiner ikke er av den aller beste kvaliteten, men vi har liten leilighet og minimal plass til å tørke klær, så den får duge så lenge og se om den blir med flyttelasset når vi omsider flytter til en større leilighet ut på sommeren. Nå står den og glimrer med sitt nervær på kjøkkenet og venter på at mannen skal komme og montere. Jeg prøvde meg faktisk på det selv, men da det kom til å måtte borre hull i skapet for å gi plass til slangene, ga jeg opp. Magen min gjorde det ikke akkurat enklere å kravle inn under vasken, for å si det mildt.